Å opprettholde homeostase er strengt regulert, og det er denne reguleringen fysiologi ofte handler om. Vi skal senere ta for oss de ulike fysiologiske prosessene. Her og nå skal vi se litt nærmere på hvordan homeostasen prinsipielt blir regulert og kontrollert.
Kontrollsystemet for regulering av homeostasen involverer tre komponenter (se figur 4):
- Reseptorer (sanseceller) fungerer som sanseapparat. Slike reseptorer reagerer på spesifikke stimuli. Eksempler på slike reseptorer er sansene våre. Disse reagerer ofte på ytre stimuli. Samtidig har vi en rekke mekanismer som reagerer på indre forandringer – også de er reseptorer. Et eksempel her kan være strekkreseptorer som ligger i blodårene våre og reagerer på blodtrykksforandringer.
- Kontrollsenteret analyserer og avgjør utfallet av beskjedene fra reseptorene. De oppsummerer altså beskjedene om stimuliforandringer, og på det grunnlaget avgjør de hva som må skje, eller om noe skal skje. I de fleste tilfeller ligger dette kontrollsenteret i sentralnervesystemet vårt, altså hjernen eller ryggmargen.
- Effektorsystemet utfører det kontrollsenteret har avgjort. Det utfører altså eventuell kompensasjon på stimuli. Det vil ofte være nerveceller og hormoner som representerer dette systemet. Effektorsystemet kan påvirke stimulus på to måter. Det kan virke tilbake og undertrykke stimuli («negativ feedback») eller det kan øke effekten av stimuli («positiv feedback»). Vi skal nå se nærmere på disse.
Fig.4 Homeostase
Figuren viser en skisse over slik vi tenker oss at reguleringen av homeostasen er organisert, med reseptorer, et kontrollsenter og effektorsystem. Se tekst for utfyllende forklaringer.