1.0 Anatomisk terminologi

Anatomi handler om hvordan vi er oppbygd. Hva vi har, hvordan det ser ut, hvor mye eller mange vi har av det, og til dels hvilke funksjoner det er tilknyttet. For at vi skal kunne skille det ene fra det andre i kroppen vår og for å kunne kommunisere faglig og presist, har vi detaljert terminologi i anatomi.

Her skal du lære å anvende ulike anatomiske begreper, kunne gjøre rede for de store, ytre anatomiske regionene på kroppen, samt ha en oversikt over kroppens hulrom.

Alle strukturer i kroppen, enten de nå er store og synlige (f. eks. en knokkel) eller små og nærmest usynlige (f. eks. de minste blodårene som forsyner organer med blod) har et navn. Navnene gis alltid på latin i tillegg til ulike nasjoners språk. Latin er et «dødt» språk – et språk som ikke er i forandring. Dermed er det konstant over tid. Et ord har den samme betydning i dag i alle land og vil ha det for all fremtid. Dermed er latin et gunstig språk for oss. Og siden latin benyttes i alle nasjoners fagkretser, har man et språk som ikke skal kunne misforstås. Man kan dermed samtale faglig med hvem som helst og forstå hva man faglig sett snakker om.

Av denne grunn, og at verden blir «mindre og mindre», det vil si at ulike nasjoners medisinske fagfolk møtes oftere og jobber sammen, er det ikke bare klokt, men viktig å lære seg anatomi på latin.

Det er ikke slik at det bare er strukturene som beskrives på latin, men i mange sammenhenger må man også kunne forklare eller beskrive hvordan strukturene i kroppen ligger i forhold til hverandre. Vi har en egen terminologi for dette.

Vi skal her kort beskrive de mest grunnleggende begrepene du bør kunne.

• Superior (kranial) og inferior (caudal): når noe ligger superiort eller kranialt ligger det mot hoderegionen. Når noe ligger inferiort eller caudalt ligger det i retningen mot våre nedre ekstremiteter. Hjertet ligger superiort i forhold til mellomgolvet (diafragma), og navlen ligger inferiort i forhold til brystbeinet (sternum).

• Ventral (anterior) og dorsal (posterior): med anterior mener vi fremsiden. Ventral viser til undersiden. Hos mennesket er underside og fremside det samme (se for deg at vi hadde benyttet alle fire ekstremitetene for å gå, da blir det logisk). Posteriort viser til bakside og dorsalt til oversiden. Brystbeinet (sternum) ligger anteriort og ryggsøylen ligger posteriort i forhold til hjertet.

• Medial og lateral: med medialt tenker vi mot senterlinjen i kroppen, altså en linje som deler kroppen i to like deler. Med lateralt tenker vi vekk fra senterlinjen. Nesen og navlen ligger på senterlinjen. Hjertet ligger medialt i forhold til armene, og skuldrene ligger lateralt i forhold til brystene.

• Proksimal og distal: med proksimalt mener vi mot festepunktet av en kroppsdel (ofte ekstremitetene), mens med distalt mener vi vekk fra dette festepunktet. Underarmen ligger distalt i forhold til overarmen, og lårbeinet (femur) ligger proksimalt i forhold til leggknoklene (tibia og fibula).

• Eksternal og internal: med eksternal mener vi mot kroppsoverflaten, mens med internalt vekk fra kroppsoverflaten (eller mot dypereliggende regioner). Huden ligger eksternalt i forhold til skjelettet.

Anatomi handler i stor grad om å kunne se og/eller kjenne igjen, samt beskrive beliggenhet til ulike strukturer.

Fig.1 Grunnleggende anatomisk terminologi