Enzymer er globulære proteiner og fungerer som biologiske katalysatorer. Det betyr at de får kjemiske og biologiske prosesser til å gå uten selv å bli oppbrukt.
Alt liv i cellene våre er til syvende og sist kjemiske reaksjoner. Slike reaksjoner krever ofte energi for å kunne gå. Enzymene senker behovet for energi slik at kjemiske prosesser i cellene kommer lett i gang.
Enzymer virker ved at de har et spesifikt, aktivt sete der kun ett substrat kan feste seg. Et substrat i biokjemien er noe som blir behandlet, omformet eller modifisert. Et substrat kan være ett eller flere molekyler. Når substratet har festet seg, vil enzymet få den tilhørende reaksjonen til å skje – og substratet blir omformet til et produkt. Produktet slipper taket i enzymet, som dermed er klar for et nytt substrat (fig. 15).
Noen enzymer krever en ekstrafaktor – en kofaktor – for å kunne utføre sitt arbeid. Denne kofaktoren kan være et metall-ion, som kobber eller magnesium, eller det kan være et større organisk molekyl, som istedenfor «kofaktor» da kalles et koenzym. Ulike typer av vitamin B er gode eksempler på koenzymer.
I og med at enzymer er proteiner, består de av lange kjeder av aminosyrer. Det er den tredimensjonale formen til enzymene som gir dem funksjon og gjør dem spesifikke. At enzymer er spesifikke vil si at de kun virker på én kjemisk reaksjon.
Forandringer i pH (surhet) og temperatur kan forandre proteinenes tredimensjonale struktur (som kort nevnt tidligere). Konsekvensen av dette for enzymer kan bli at enzymenes aktive sete blir endret noe. Det igjen vil kunne forandre enzymenes aktivitet, og i verste fall hemme virkningen til enzymene. Dette er noe av forklaringen på hvorfor pH-verdien i kroppen må nøye reguleres, og hvorfor svært høy feber kan være skadelig.
Fig.15 Enzymer: animasjon