Dersom effekten av et stimuli blir at stimuli forsvinner, har vi «negativ feedback». Slik virker f.eks. en termostatregulert ovn. Dersom termostaten er innstilt på 20 oC, varmer ovnen så lenge temperaturen er under dette. Når temperaturen i rommet blir 20,1 oC, slås ovnen av. Temperaturen virker altså tilbake på ovnen og hemmer den. Når da temperaturen synker til 19,9 oC, slås ovnen på igjen, fordi stimuli (varmen) er borte (fig. 5). La oss se på et fysiologisk eksempel:
Når kroppen blir dehydrert (pga. større væsketap enn væskeinntak), oppfatter vi det ved at vi blir tørste. Det kroppen (nærmere bestemt hypotalamus) reagerer på er at saltnivået i kroppen øker sammenlignet med normalen. Altså har vi tapt vann. Stimuli er økt saltkonsentrasjon i kroppen. Effekten av dette er at hypofysen skiller ut et hormon som forkortes ADH. ADH virker på nyrene våre og øker vannopptaket i nyrene. Med andre ord får vi økt vannopptak som medfører at saltkonsentrasjonen i kroppen går mot normalen. Stimuli forsvinner, fordi økt saltkonsentrasjon er kompensert for av effektorsystemet (hormonet ADH). Og når stimuli forsvinner, opphører også ADH-utskillelsen – og vi har gjenopprettet likevekt.
Denne reguleringsmekanismen er den mest vanlige i fysiologien.
Fig.5 Negativ feedback